Menn og sorg: Hvorfor følelser ofte viser seg på andre måter
Menn og sorg: Hvorfor følelser ofte viser seg på andre måter
Når menn mister noen de er glad i, reagerer de ofte annerledes enn kvinner. Der noen gråter åpent og søker trøst, trekker andre seg tilbake, går inn i praktiske oppgaver eller prøver å “klare seg selv”. Det betyr ikke at sorgen er mindre – men at den kommer til uttrykk på andre måter. I mange generasjoner har menn blitt oppdratt til å være sterke og handlekraftige, og det preger fortsatt hvordan mange håndterer tap i dag.
En sorg som skjuler seg bak handling
Mange menn beskriver at de etter et tap får et behov for å “gjøre noe”. Det kan være å ordne praktiske ting, planlegge begravelsen eller støtte andre i familien. Handlingen blir en måte å bevare kontrollen på i en situasjon som føles kaotisk.
For noen blir denne handlekraften en form for beskyttelse mot de sterke følelsene som ligger under overflaten. Det kan gi en midlertidig ro – men også gjøre det vanskeligere å kjenne på og bearbeide sorgen over tid. Når fokuset hele tiden er på å fungere, kan smerten bli skjøvet unna i stedet for å bli møtt.
Oppdragelse og forventninger spiller en rolle
Fra tidlig alder lærer mange gutter at tårer og sårbarhet ikke passer inn i bildet av det maskuline. Utsagn som “ta deg sammen” eller “vær sterk” kan sette dype spor og gjøre det vanskelig å vise følelser som voksen. Derfor kan menn i sorg oppleve en indre konflikt: de kjenner smerten, men har vanskelig for å gi den uttrykk.
Omgivelsene kan også ubevisst forsterke dette mønsteret. Venner og familie spør kanskje hvordan det går “praktisk”, men ikke hvordan det føles. Det kan føre til at menn føler seg alene med de tunge følelsene – selv når de har folk rundt seg.
Når sorgen blir til sinne eller stillhet
Sorg viser seg ikke alltid som tårer. For noen menn kommer den til uttrykk som irritasjon, rastløshet eller sinne. Det kan være en måte å håndtere følelsen av maktesløshet på – en følelse som kan være vanskelig å romme. Andre lukker seg helt, trekker seg unna sosiale sammenhenger eller kaster seg over jobb, trening eller prosjekter.
Disse reaksjonene kan virke som avstand, men de er ofte et uttrykk for at sorgen er for overveldende til å settes ord på. Å forstå det – både som mann og som pårørende – kan være første steg mot å skape rom for følelsene som ligger bak.
Å finne sin egen måte å sørge på
Det finnes ingen riktig måte å sørge på. Noen trenger å snakke, andre trenger stillhet. Det viktigste er å finne en form som føles ekte. For mange menn kan det være lettere å uttrykke sorgen gjennom handling – å skrive, bygge, trene eller skape noe som gir mening midt i meningsløsheten.
Samtidig kan det være til hjelp å finne rom der det er lov å være sårbar. Det kan være i samtale med en venn, en terapeut eller i en sorggruppe der andre menn deler lignende erfaringer. Å høre at man ikke er alene, kan gjøre en stor forskjell.
Hvordan du som pårørende kan støtte
Hvis du står nær en mann i sorg, kan det være vanskelig å vite hvordan du best kan hjelpe. Det viktigste er å være til stede – uten å presse. Spør åpent, men respekter hvis han ikke er klar til å snakke. Noen ganger handler støtte ikke om ord, men om å være der: ta en tur sammen, spise et måltid, eller bare sitte i stillhet.
Vis at du tåler både tausheten og tårene. Det kan gi ham mot til å åpne seg når han er klar.
Læs også:
Et oppgjør med forestillingen om styrke
Å vise sorg er ikke et tegn på svakhet – det er et uttrykk for kjærlighet og tap. Når flere menn begynner å snakke åpent om følelsene sine, utfordres den gamle forestillingen om at styrke handler om å holde alt inne. I virkeligheten krever det mot å tørre å kjenne på smerten og la andre se den.
Sorg er en del av livet, og den blir lettere å bære når den deles. Kanskje er det nettopp der den virkelige styrken ligger.
Læs også:
